Her vil du finne en enkel framstilling av hvordan Nordmøre Kystlag og Foreningen Mellemværftet ble til, om foreningenes ”vekst og fall” og litt om de forhold som ledet fram til dagens, sammenslåtte forening.

Dagens forening vurderer å igangsette et dokumentasjonsprosjekt:”30 år med fartøyvern på Mellemværftet”. Dette vil være et omfattende prosjekt og det er ennå ikke avklart om vi skal sette det ut i livet.

 

 

Helt på slutten av 60-tallet og starten av 70-tallet, var det noen få personer i Kristiansund som gradvis fattet interesse for gamle båter. I samme periode kom utlendinger, bl.a. amerikanere, tyskere og hollendere og kjøpte utrangerte fartøyer i byen og distriktet. Utviklingen, og forståelsen for gleden ved gamle fartøyer, hadde kommet lengre i disse landene. Noen av disse nye eierne arbeidet på fartøyene lokalt i lengre tid før de dro.
I løpet av noen få år vokste det fram flere prosjekt i Kristiansund. Jaktgaleas SVANHILD (76’), Marstalskonnert ELLA I (65’), ketch NEMROD (44’), kutteren KOFFEN Af HANSØ (56’) for å nevne noen. Alle fartøyene var utrangerte næringsfartøyer fra området.

Det vokste etter hvert fram en trang til å organisere fartøyinteressen i en forening. Et stiftelsesmøte ble trommet sammen og foreninga, som ble hetende ”Nordmøre Forening For Bevaring Av Eldre Skip Og Fartøyer”, var en realitet. Vi var nå kommet til slutten av året 1978. Da Forbundet KYSTEN ble etablert noe senere, i september 1979, tok det ikke lang tid før den lokale foreninga besluttet å bli en del av fellesskapet. Vedtektene ble ”harmonisert” og navnet ble endret til Nordmøre Kystlag.

 

I løpet av året 1978 ble siste rest av ordinær, kommersiell virksomhet avsluttet ved Mellemværftet. Anlegget hadde da vært i drift siden midt på 1850-tallet, de siste 10 år eiet av Kristiansund Mekaniske Verksted (KMV) på andre siden av Vågen.

Noen av fartøyene i byen fikk lov å benytte Mellemværftet som base. Det gikk ikke lang tid før tanken ”enn å kunna hatt ta anlægge te veteranbåta”  ble født og forsiktig hvisket fra båt til båt.

Langsomt skred arbeidet fram, det ble bygget allianser mot Nordmøre Museum, kulturetaten i kommunen og fylkeskommunen. Foreningen, som gikk under navnet ”Stiftelsen Mellemværftet”, ble etablert 16. juni 1981, med sikte på overtakelse av Mellemværftet for ”bevaring av anlegget gjennom aktiv bruk”. Etter år med kamp, MOT rivingstrussel, arbeid FOR finansiering og videre allianse- og organisasjonsbygging, ble Mellemværftet formelt kjøpt i juli 1984. Finansielt var dette gjort mulig gjennom en engangsbevilgning fra Miljøverndepartementet (kr. 200.000) som i sin tur banet veien for et rente- og avdragsfritt lån fra Kristiansund Kommune (kr. 400.000). Etter signal fra fylkeskommunens kulturavdeling i 1982, ble vedtektene i foreninga tilpasset kravene til ”Dei Halvoffentlege Musea”, og Mellemværftet ble profilert som ”en selvstendig avdeling av Nordmøre Museum med eget styre”, for raskere å ha mulighet til å komme inn på tilskuddsordningen. Mellemværftet kom med på tilskuddsordningen fra 1986 og samme år, den 1. august, ble slippmester Douglas Wilmot, ansatt.

 

Arbeid med reparasjon av ”mellomhælinga” (den midterste av 3 slipper) ble påbegynt umiddelbart etter at kjøpet var formalisert. Dette ble gjort fordi jekta PAULINE våren 1984 trengte en slipp for å skifte plank undervanns. Mellemværftet var stedet som stilte plass til rådighet. Etter overtakelse av anlegget ble det nedlagt svært omfattende innsats knyttet til opp-pussing av bolighuset, etablering av foreningslokaler, klargjøring av anlegget og verkstedene for fartøyprosjekter, kaibygging etc. I 1985 ble Mellemværftet base for restaurering av losskøyta RAKEL (Kristian Dekke), delfinansiert av Riksantikvaren. I 1986 var Mellemværftet vertshavn for Forbundet KYSTENs landsstevne, arrangert i regi av kystlaget.

De aktive medlemmene i foreningen Mellemværftet var også kjernen i kystlaget og det var i perioder vanskelig å holde de to foreningene i parallell virksomhet. Kystlaget skrantet og gikk i dvale tidlig på nitti-tallet.

Mellemværftet hadde et nært samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene AETAT. Ordningen ga rom for gjennomføring av en rekke prosjekter med tilbakeføring/oppgradering av anlegget.

I 1986 utarbeidet Møre og Romsdal Fylke en av landets første fartøyvernplaner. Planen stadfestet at Mellemværftet skulle være fartøyvernsenter for fylket. Det fulgte dessverre ikke særskilte midler med denne statusen.

Da Riksantikvaren overtok ansvaret for fartøyvernet, var foreningen sentral i det innledende arbeidet med å etablere nasjonale fartøyvernsentra som virkemiddel for vernedisiplinen. Mellemværftet ble, så tidlig som i 1993, omtalt som et ”allerede igangsatt fartøyvernsenter” av Riksantikvaren. Da ”toget gikk” og den første ”5-års handlingsplan for fartøyvern” så dagen lys, viste det seg imidlertid at Mellemværftet var ”hektet av” og sto uten formell status vis á vis Riksantikvaren.

Det ble nå etablert en driftsform med eksterne fartøyvernprosjekter, delvis finansiert av riksantikvaren til fartøyeier og delvis privatfinansierte prosjekt. Daglig leder ble ansatt og en varierende stab av båtbyggere, trebåtbyggerlærlinger og ufaglærte gjennomførte flere store prosjekter.

Rullering av fylkets fartøyvernplan stadfestet Mellemværftets rolle som fartøyvernsenter, men heller ikke denne gangen ble statusen fulgt opp med forhøyet, økonomisk støtte.

 

 

I 2001 ble arbeidet med lokal tilpasning til ABM-reformen (Arkiv Bibliotek Museum) iverksatt. Fylkeskommunens kulturavdeling bestemte tidlig at Mellemværftet skulle ”konsolideres” inn i regionmuséet Nordmøre Museum. Et flertall i foreningens styre ønsket å konsolidere Mellemværftet som spesialmuseum for skipsfart og fartøyvern, men fikk ikke aksept for dette hos kulturmyndighetene. Foreningen sto med dette ved et veiskille.

Resultatet, av prosessen som fulgte, var at Mellemværftet ble overdratt til Nordmøre Museum. Det ble forhandlet en avtale som gir medlemmene av dagens forening tilgang til verksteder, slipper og disposisjonsrett over havna. Avtalen er tinglyst som heftelse på eiendommen. På denne måten er Mellemværftet fortsatt et kraftig aktivum for det privatfinansierte fartøyvernet og foreningens medlemmer og medlemsfartøyer bidrar til å skape aktivitet ved anlegget. I forbindelse med etablering av en ny forening, fant vi det naturlig at foreningen skulle være tilsluttet Forbundet KYSTEN. Gjennom korrekt håndtering av de nødvendige formalitetene, ble det ”sovende” kystlaget ”vekket”, og er nå del av den nye foreningen.

I løpet av første halvår 2005 la Nordmøre Museum ned driften ved Mellemværftet. De ansatte sluttet/ble sagt opp.

 

Det er iverksatt en fredningsprosess for Mellemværftet som anlegg. Som ”smøring” av denne prosessen har det kommet en engangsbevilgning til istandsetting. Det har samtidig blitt etablert et samfinansiert prosjekt for utvikling av ny aktivitet/ny driftsform ved Mellemværftet. Vår forening er invitert inn som deltaker i prosessen med utarbeiding av vernepremisser og i referansegruppen for prosjektet med ny driftsform.