Husasnotra viser vei

Foto: STEINAR FUGELSØY

Tran har mange forbruksområder. Bjørn Fjærli kan by på en halvliter eller to

Øystein Elgvasslien hugger til på emnet til kjølen på kirkebåten, som Åsskard har bestilt.

HALSA: Jon Bojer Godal er bærebjelken og stemmen i norske håndverkstradisjoner. Han har svingt øksa for Husasnotra og blitt en lagbygger for ungdommen.

En lykke for oss at han slo seg ned her i Valsøyfjord, sier prosjektleder Bjørn Fjærli.

Jon Bojer Godal (71) har vært med på å skape begrepet handlingsboren kunnskap. Det er blitt starten på en nasjonal bevegelse.

Husasnotra er en stiftelse med base i Valsøyfjord på Nordmøre som er et etablert lærested for tradisjonshåndverk. Det har vokst ut av Geitbåtmuseet, og drives i samarbeid med offentlig finansierte håndverksmiljøer i Trøndelag og Oppland. Med Jon Bojer Godal i sin midte er det bygget et senter og et lærested som utvikler håndverkstradisjoner og gamle byggeteknikker både for båt og bygg.

Frem med gamle grener

Navnet "Husasnotra" er hentet fra gamle islandske tekster og var betegnelsen på et verdifullt navigasjonsredskap som kunne vise veien hjem; og oversatt til prosjektet i Halsa kommune - "visjonær fremtidsrettet aktivitet som bygger på tradisjoner".

Også begrepet "næminger" er innført av Godal. Han har med seg sju langtidslærlinger som over tre år vil ta til seg kunnskap på nivå ut over svennebrev, en høyskole for praktikere. I tillegg til båtbygging og restaurering av båter, tar Husasnotra seg av gamle grener i tømrerfaget med å reise konstruksjoner, liggende tømmer, tekking og kledning.

Jon er naturligvis krumtappen i det hele. Han reiser både i inn- og utland for å studere gamle byggeteknikker, og hittil har vi skaffet mange prosjekter som vi er i gang med å produsere. Prosjektene som tas inn er bedriftsrettet, men for næmingene våre er det krav om et faglig innhold og minst mulig rutiner. Næmingene vil være i utvikling og få ny læring, sier prosjektleder Bjørn Fjærli.

Oppdragene står i kø

Ti personer er nå tilknyttet Husasnotra. I disse dager arbeider de med å ta ned, flytte og reise bedehuset "Klippen" i Averøy, som vil bli plassert ved Kvernes stavkirke. De restaurerer naust og har fått oppdrag med et naust på Strømsholmen ved Atlanterhavsveien, et nytt lagerhus på Håholmen og har anbud inne på kirkebygg med spesielle konstruksjoner, blant annet Øye stavkirke.

Vi har bestillinger på båter og tar reparasjoner, og vi utvikler nå et nytt produkt som vi kaller kammabjelke, som er en teknikk vi finner i gamle forsvarsbygg og i Stiklastad kirke. Stivhet og bruddstyrke har vi til testing. Som samhold i lange spenn er det en interessant teknikk, sier Bjørn Fjærli.

Et annet produkt som er spennende, er produksjon av tran. Spon til taktekking er utprøvd. Spon holder i minst 60 år. Husasnotra er konsekvent på bruken av milebrent tjære til båtolje. Ulike teknikker i lafting er et nytt område de vil studere.

Bygger "romsdalsgeit"

Vi bruker helst gamle verktøy. Det går like fort som elektriske verktøy, sier båtbygger Øystein Elgvasslien, opprinnelig folldaling, som lærte båtbyggerfaget hos Kystens Arv i Rissa. Også samboer Kristin Melby fra Oslo bygger geitbåter. Hun har også lært mye ved fartøyvernsenteret i Hardanger. De to har akkurat fullført en kopi av ei spesiell "romsdalsgeit", som skiller seg vesentlig ut fra de tradisjonelle typene "aurgjeldsgeit" og "sørfjordsgeit".

Jon Bojer Godal viser frem den helt spesielle riggen til "romsdalsgeita" som kalles en steinbitrigg. Jon har undret mye på fasongen til "romsdalsgeita". Ikke er den en rask robåt, ikke en skarpseiler, men trolig en god fiskebåt til bruk lokalt på Romsdalskysten.

Nå hogger vi halser og kjøl til en ny kirkebåt, som er bestilt av bøfjordinger og bæverdalinger i Åsskard, forteller Bjørn Fjærli.

Dette blir den tredje kirkebåten i drift på Nordmøre. Flotte emner hogges til. Husasnotra er eksperter på å gå i skogen og finne emner på rot som kan brukes til båtens ulike deler. Kvalitetsskog er en enorm ressurs når den stilles til disposisjon.

Til skogs i Meldal

Praktbygget som er reist i Valsøyfjord, et læresenter på 400 kvadratmeter i tre etasjer, er hentet ut av skogteigen på Snoen i Meldal. Hoggingen av 800 kubikk tømmer ble gjenomført som et kurs for 18 deltakere. I tillegg til Husasnotra var det med håndverkere fra Norsk Folkemuseum, Maihaugen og Bryggen i Bergen. De tok ut tømmer av god kvalitet, og de fikk svinge øksa, sage med tigersvans og transportere råvaren ut med hest.

Bygget i Valsøyfjord er en studie i stilarter og byggeteknikker gjennom århundrer, enten det går på konstruksjoner, ulike typer taktekking som spon, never og planker, eller bruken av impregnering på vegger. Den er nesten sensasjonell. Det er smurt på tran, linolje og rugmelsgraut (!).

Næmingene opplever mye spennende på turer rundt omkring. Under båtfestivalen i Brest i sommer var Husasnotra et trekkplaster for et stort publikum. Når Øystein, Marit og Jon svingte øksa for enten å lage spon eller hogge halser, var det tusenvis av skuelystne som samlet seg rundt håndverkstradisjonene. De kvier seg ikke for å lære bort teknikker. Det gnistrer av engasjement.

Båtfolket bør absolutt ta turen til Valsøyfjord for å se og lære hva som kan utvikles. Ti å har valsøyfjordingene brukt på Geitbåtmuseet og Husasnotra. De har gått sine egne veier. Nordmøre Museum har en beskjeden part i finansieringen av aktivitetene

Klikk på bildene for å se dem i større format