Skrogarbeid:
 

"Plankekjøring" på Frimann

Planken vel på plass i den lille renna

Planken må løpes til båten før den blir kald

Framenden festes med gjengestangstvinge

Planken kommer fint inntil spantene

Holdes på plass med tvinger

Kappes til riktig lengde i støyten

Kiles i nedkant for å presses inn mot spant

Kilometre med hudplank er stimet og lagt på skutesider ved fartøyvernsenteret i Vågen siden restaurering av eldre fartøyer startet opp ved Mellemværftet for snart 30 år siden. Her har privatpersoner kunne bruke anlegget til sine prosjekter, og så har driften ved verftet hatt en rekke store prosjekter opp gjennom årene; som "Rakel", "Thorolf", "Maud", "Christiansund", - eller private fartøyeiere; som "Svanhild", "Langesund" eller "Rensmo" - for å ha nevnt noen som vi kommer på i farten.

Noen ganger foregår reparasjoner i mindre format med enkeltplanker som blir erstattet, og andre ganger er det store skrogarbeider, med spant, bjelkeveier, skandekk og hud (plank på skutesiden).

Vi var med da "Frimanns venner" la inn en ny hudplank på styrbord side lørdag 27. januar. Det er Arnt Gjerde og Fredrik Aandahl som er eiere av den fine hardangerkutteren på 58 fot, bygget i Fana i 1920, og som ble brukt til blant annet reketråling. Arnt og Fredrik kan absolutt karakteriseres som nestorer i miljøet i Vågen. De gjør ting selv med bakgrunn i egne erfaringer gjennom mange år.

Det finnes to stimrenner ved Mellemværftet. Den minste, som kom på plass for 20 år siden, brukes som regel til mindre arbeider. Den største tas i bruk når det er store prosjekter som gjennomføres. "Frimanns venner" fyrte opp vanntanken på en kald og sur vinterdag, og sluttresultatet viste seg å bli perfekt - mest fordi forberedelsene med tilskjæring av planken og utstyr til å bøye planken på med tvinger og gjengestang var godt tilrettelagt. Bolter og spikre som feste var skikkelig gjennomtenkt med oppmåling og avmerking.

Planken, i 2,5 tommers tykkelse, ble lagt i stimrenna med en planlagt stiming på en time per tomme - og etter tre timers "koking" - kunne den tas ut. Da stod det om minutter. De hadde ikke mer enn maksimum 20 minutter på seg for å feste inn hudplanken. Derfor småløp de også ned til Nordhavna for å ha en lett bøyelig furuplank til siste etappe av prosessen fra arbeidsplattformen, som var flytebrygga på opplagsplassen.

Siden det var umulig å feste en tvinge i forkant, brukte de ei gjengestang til å skru fast med. Innfestingen framme gikk fort. Hullet i planken ble boret i forkant av stimingen. Deretter begynte de å bøye planken inn og satte på tvinger mellom plank og rekkestøtter. Den varme hudplanken var medgjørlig i prosessen. Med tvinger og kiler gikk det lett å vri alt inn på sin rette plass. 4-5 tvinger var nok for å ”skru” planken inn på skutesiden. Til slutt kappet de planken i enden, og den smatt inn som en kniv i varmt smør. Et par fem-toms spikre ble så slått i for å holde planke-enden på plass.

Deretter kunne både plank og båtbyggere kjøle seg ned etter noen stressende minutter.

To dager senere boret de opp hull for spikerfestene, og de satte på kaponer for å dekke til spikerhodene inne i planken.

Ved Mellemværftet er denne plankestimingen en av mange hverdagshistorier som det er verdt å fortelle om. Faget er det samme gamle. Teknikken sitter godt hos de erfarne. Og i dette tilfelle var det også overføring av kunnskap til andre som bivånet prosessen. Det er vel dette som i våre kretser har merkelappen som handlingsbåren kunnskapsoverføring. Enkelt er det ikke å få et godt resultat, men det ser lett ut når vante folk gyver løs på prosjektet og er opptatt av å få et sluttresultat med høy kvalitet.

Klikk på bildene for å se dem i større format

Fotos: HELGE HEGERBERG

Se videoklipp av jobben her

Planken ferdig festet og pusset	Nytt skandekk, drivreim og fyllingsbord